Det Norske Akademis Ordbok

frafalle

frafalle 
verb
MODERAT BOKMÅLfrafallelse
verbalsubstantiv
frafallelse
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
jf. falle; se også frafallelse
BETYDNING OG BRUK
erklære ikke (å ville) benytte seg av
; oppgi
EKSEMPEL
  • frafalle et krav
SITATER
  • jeg frafalder ikke den ret, som lovgivningen nu indrømmer mig
     (Henrik Ibsen Samlede verker XVII 370)
  • «Skal der blive noget mellem os to, maa du frafalde den hedenske vederstyggelighet.»
     (Rudolf Muus Olaf Trygvessøns Helteliv 2 248 1899)
  • vi [kan] love at vi på vår side er villige til å frafalle alle erstatningskrav
     (Knut Faldbakken Bad boy LBK 1988)
UTTRYKK
frafalle ordet
avstå fra å komme med innlegg i en debatt
  • [politikeren] kunne … innkassere flere sympatierklæringer ved å frafalle ordet
     (Aftenposten 23.02.1994/3)