fræning
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; fræningen, fræninger 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
fræningen
ubestemt form flertall
fræninger
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[fre:`niŋ], [fræ:`niŋ]
ETYMOLOGI
avledet av stedsnavnet Fræna med
suffikset -ing
BETYDNING OG BRUK
person som bor i og/eller er fra Fræna i Møre og Romsdal
fylke