Det Norske Akademis Ordbok

fråtse

fråtse 
verb
BØYNINGfråtset, fråtset, fråtsing
UTTALE[frå`tsə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra middelnedertysk vrasen, vratzen; beslektet med tysk fressen 'ete'
BETYDNING OG BRUK
bruke uhemmet av noe (særlig mat)
SITATER
  • vær ikke blandt dem som drikker seg fulle på vin og fråtser i kjøtt
     (Ordsp 23,20)
  • jf.
     
    under søvnen lod han ikke blot de gasartede men ogsaa de mere substantielle affødninger af det fraadsende maaltid frit spillerum
     (Conrad N. Schwach Erindringer af mit Liv indtil Ankomsten til Throndhjem 274)
  • hun fikk lyst til å styrte til kjøleskapet og fråtse bare på trass
     (Tove Nilsen De skulle bare visst …. 53 1977)
  • de skulle nyte. Kanskje endog fråtse
     (Finn Skårderud Uro LBK 1998)
UTTRYKK
fråtse i
1 
nyte (noe) sterkt og i store mengder
  • hun frådset i lykkelig ungdom
     (Chr. Skredsvig Romaner og fortællinger I 97)
  • fraadse i hevndrømme mot den hæslige mørke mand
     (Sigrid Undset Kransen 100 1920)
  • frådse i milionbevilgninger
     (Dagbladet 1931/156/7/1)
  • om noen dager vilde hele byen fråtse i skandalen
     (P. Lykke-Seest En stasjon på veien 144 1937)
  • går vi ut en iskald kveldtur kan vi fråtse i fiksstjerner og planeter
     (Frantz Kiær Av hagemannens dagbok 42 1945)
  • vi klarer ikke å fråtse i junkfood med samme vellyst som trailersjåfører fra Texas
     (Kjetil Rolness Med smak skal hjemmet bygges 235 1995)
2 
(kunne) velge og vrake
; vasse i
  • det er nok bare å slå fast at disse løperne fråtser i tilbud, og at tilbudet fra Lillehammer nok ikke fristet
     (Dagningen 15.12.1966/12)