fote
verb
MODERAT BOKMÅLfotet, fotet, foting 
preteritum
fotet
perfektum partisipp
fotet
verbalsubstantiv
foting
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[fo:`tə]
ETYMOLOGI
avledet av fot
BETYDNING OG BRUK
1
særlig refleksivt
bruke føttene
; gå, bevege seg (til fots)
SITATER
-
hun fotet sig nesten ikke husmellem
-
dagen før Jacobskyrkjemessa holdes, da kommer det uvanlig mange forbi Nøsstogo, noen i kjerre, i karjol eller på hesteryggen, andre foter
-
her [på vadestedet] skulle hesten ha fotet seg forsiktig over til den andre siden(Margaret Skjelbred Andrea D 28 2006)
-
de satte av gårde to–tre hundre meter oppover, Marta fotet seg så lett at de hadde sin fulle hyre med å holde tritt(Arnfinn Haga Nødlanding LBK 2010)
-
her sitter han, kan knapt fote seg(Marte Spurkland Pappas runer 350 2019)
1.1
klare å stå
; få feste for foten
SITAT
-
hundene kunde ikke fode sig
UTTRYKK
fote seg frem
gå frem fot for fot