Det Norske Akademis Ordbok

forørkning

forørkning 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; forørkningen
genus
maskulinum (femininum)
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
forørkningen
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[fårø´rkniŋ]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
avledet med prefikset for- av en avledning av ørken med suffikset -ning, etter tysk Verwüstung
BETYDNING OG BRUK
økologi
 omdanning av fruktbart, dyrket land eller av skog, steppe til ørken pga. sviktende nedbør eller menneskelig virksomhet
SITATER
  • det nytter å slåss mot erosjon og forørkning
     (Kirkens Nødhjelp 1982/4/3)
  • «forørkning» er et begrep som har bitt seg fast, etter den store tørkekatastrofen [i 1972–73 i Afrika]
     (Bergens Tidende 1984/6/49/1)
  • forørkning på grunn av overbeite er en del av menneskets lange kulturhistorie
     (Marius Timmann Mjaaland et al. (red.) Antropocen 21 2024)