Det Norske Akademis Ordbok

forvrøvle

forvrøvle 
verb
UTTALE[fårvrø´vlə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
se for-
BETYDNING OG BRUK
mest muntlig
 ødelegge, forkludre ved vrøvl
SITAT
  • en talentløs og uvederheftig politik har forvrøvlet hele vort politiske liv
     (Vor Verden I/3 Chr. Michelsen)
1.1 
i adjektivisk perfektum partisipp
 
forvrøvlet
 om sak
 vrøvlet
EKSEMPEL
  • situasjonen er blitt fullstendig forvrøvlet
SITAT
  • ikke i like linje som det saa forvrøvlet heter
     (Kristian Elster d.y. Av Skyggernes Slegt 183 1919)
om person
 tilbøyelig til å vrøvle
EKSEMPEL
  • en forvrøvlet fyr