Det Norske Akademis Ordbok

forvovenhet

forvovenhet 
substantiv
Informasjon
BØYNINGen
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
avledet av forvoven med suffikset -het
BETYDNING OG BRUK
foreldet eller arkaiserende
 det å være forvoven, (dum)dristig
SITATER
  • langt oftere har denne uforfærdede forvovenhed frelst baad og folk
     (H. Schulze Fra Lofoten og Solør 8 1865)
  • har du selv den forvovenhed at prise kejserens efterfølger
     (Henrik Ibsen Kejser og Galilæer 37 1873)
  • i gjengivelse av eldre uttrykksmåte
     
    [skoleinspektøren] mente at det ikke bare var konkursen som hadde brakt Arthur Antonisen inn på smuglingens vei. Sønnen hadde arvet farens «forvovenhet»
     (Espen Søbye Ingen vei hjem 85 1992)