forventning
substantiv
UTTALE[fårve´ntniŋ]
BETYDNING OG BRUK
1
det å forvente(s)
; tilstand hvor man (spent) venter på noe godt
; spenning
EKSEMPLER
-
spent forventning
-
se frem til noe med forventning
SITATER
-
huset var fuldt og forventningen spændt
-
et ungt folk er fuldt af forventning
-
hun frøs av forvæntning i de tomme rum og halvåpne ganger
-
en aandeløs forventning
-
gutten er hysterisk ivrig av forventning
-
hun ser på postkassen deres. Hun er full av forventning hver gang(Helene Uri Hålke 19 2016)
2
positiv, håpefull forhåndsforestilling
EKSEMPLER
-
det gikk over all forventning
-
forventningene ble innfridd
SITATER
-
det var langt under min forventning
-
vi tre knyttede store forventninger til «Catilina»
-
det gik over forventning
-
udfaldet var over forventning godt
-
de fleste hadde store forventninger til hva den nyvunne friheten på et nytt sted kunne bringe
3
statistikk
verdi som en tilfeldig variabel i gjennomsnitt vil anta
når et forsøk gjentas mange ganger
; statistisk forventning
EKSEMPEL
-
forventningen til en vanlig sekssidet terning er 3,5