Det Norske Akademis Ordbok

forvalter

forvalter 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; forvalteren, forvaltere
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
forvalteren
ubestemt form flertall
forvaltere
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[fårva´ltər]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
avledet av forvalte med suffikset -er
BETYDNING OG BRUK
person som har oppsyn med, bestyrer noe
 | jf. arsenalforvalter, materialforvalter, slottsforvalter
SITATER
  • I ser i barnet en forvalter for husets efterladte pjalter
     (Henrik Ibsen Brand (1885) 71)
  • forvalteren bor jo i sidebygningen, véd du
     (Henrik Ibsen John Gabriel Borkman 3 1896)
  • hus og eiendom skulle begge stå i ditt navn, jeg ville bare være verge og forvalter
     (Kurt Sweeney Kjegler LBK 2008)