Det Norske Akademis Ordbok

forurensning

forurensning 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; forurensningen, forurensninger
genus
maskulinum (femininum)
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
forurensningen
ubestemt form flertall
forurensninger
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[få´r:urensniŋ]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
verbalsubstantiv til forurense, avledet med suffikset -ning
BETYDNING OG BRUK
1 
det å forurense(s)
SITATER
  • forurensningen av luft, vann og jord er et stadig økende problem
     (Drammens Tidende 1968/151/4/6–7)
  • tiltak mot forurensning og naturdød
     (Stein Mehren Kunstens vilkår og den nye puritanismen 83 1974)
  • den høyst ubehagelige og ytterst skadelige forurensning som røykningen er
     (Ebba Haslund Født til klovn 159 1977)
1.1 
overført
 besudling
; (åndelig, moralsk) smuss
SITATER
  • landets biskoper advarer mot åndelig forurensning
     (Sunnmørsposten 1969/265/2/2)
  • den mentale forurensningen
     (Kjell Erik Vindtorn Med solbriller i tunnelen 67 1973)
2 
(organisk eller teknisk) avfallsstoff eller -produkt som har forurensende virkning
SITATER
  • totalt har vi få forurensninger i næringsmidlene
     (Dagbladet 1968/83/1/3–5)
  • forurensningene truer natur og livsmiljø
     (Retning Venstre 1969/4/6/1–3)
  • [overforbruket] skaper stadig økende forurensninger både i vår egen kropp og i det biologiske miljø
     (Bjarte Kaldhol Sigarettdøden 9 1975)