Det Norske Akademis Ordbok

besudle

besudle 
verb
Informasjon
MODERAT BOKMÅLbesudlet, besudlet, besudling
preteritum
besudlet
perfektum partisipp
besudlet
verbalsubstantiv
besudling
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[besu´dlə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
etter tysk besudeln, av be- og sudeln 'kladde, søle, rable'
BETYDNING OG BRUK
1 
foreldet
 søle til
; gjøre uren
; tilsmusse
; besmitte
SITATER
  • hele min klædning fik jeg [dvs. Jesaja] besudlet
     (Jes 63,3 eldre oversettelse; 2011: hele drakten min ble tilsølt)
  • kappen var bleven besudlet
     (Henrik Ibsen Kejser og Galilæer 412 1873)
  • besudle hvert fad i mit yndige hjæm, hvor vi harmløse sad
     (Bjørnstjerne Bjørnson Samlede Digte II 30)
UTTRYKK
besudle sine hender
utføre en skjendig handling
2 
overført
 fremstille i et dårlig lys
; trekke ned i sølen
; krenke
SITATER
  • hvert ord havde en braad, selv hans stemme besudlede
     (Kristian Elster Samlede Skrifter I 133)
  • kobleren Pandarus …tilsøler og besudler kjærligheten med sine slibrigheter
     (Lorentz Eckhoff William Shakespeare 50 1939)
  • hvilken nytte kan noen ha av å ødelegge og besudle mitt familieliv?!
     (Jens Bjørneboe Før hanen galer 196 1952)
  • penger og økonomi har et besudlende potensial i seg
     (Arne Martin Klausen Kultur 165 1992)
  • det siste jeg ville var å besudle den renheten
     (Tove Nilsen Etter Kairo 79 2000)
  • hun [tok] en elsker og besudlet ektesengen og familiehjemmet
     (Stein Ringen Fortellingen om Skandinavia 78 2024)
UTTRYKK
få sitt navn besudlet
få et dårlig rykte
; miste aktelse