Det Norske Akademis Ordbok

forulempning

forulempning 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; forulempningen, forulempninger
genus
maskulinum (femininum)
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
forulempningen
ubestemt form flertall
forulempninger
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
verbalsubstantiv til forulempe, avledet med suffikset -ning
BETYDNING OG BRUK
det å forulempe(s)
; krenkelse
; forulempelse
SITATER
  • at det er en forulempning, tar jeg meg ikke nær av
     (Aksel Sandemose Murene rundt Jeriko 61 1960)
  • [i brevet truer NS med at] enhver forulempning av NS-medlemmer vil bli betraktet som en forulempning av NS og føre til «engangs foranstaltninger»
     (Harald Berntsen To liv – én skjebne 268 1995)