Det Norske Akademis Ordbok

forulempelse

forulempelse 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; forulempelsen, forulempelser
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
forulempelsen
ubestemt form flertall
forulempelser
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[få´r:ulemp(ə)lsə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
verbalsubstantiv til forulempe, avledet med suffikset -else
BETYDNING OG BRUK
det å forulempe(s)
; krenkelse
; forulempning
SITATER
  • en tendentiøs forulempelse af et værk og dets mester
     (Edvard Grieg Artikler og taler 133)
  • elevene ser det ikke lenger som naturlig å kjede seg, tvert imot så ser de det som en forulempelse
     (Dag Solstad Artikler 1993–2004 51 2004)