Det Norske Akademis Ordbok

fortøyning

fortøyning 
substantiv
BØYNINGen; fortøyningen, fortøyninger
UTTALE[fårtøi´niŋ]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
verbalsubstantiv til fortøye, avledet med suffikset -ning
BETYDNING OG BRUK
1 
det å fortøye(s)
SITAT
2 
tau, trosse, kjetting som man fortøyer med
EKSEMPEL
  • løse, ta inn fortøyningene
SITATER
  • [«Caroline» lå] for sitt sværanker og fortøining i land i den trange vik
     (Christian Sparre Den hollandske koff 41 1930)
  • overført
     
    hennes solide fortøyning i den bergenske overklasse
     (Anders Heger Mykle 77 1999)
UTTRYKK
kaste fortøyningene
kaste loss
  • ulykken skjedde da skipet skulle kaste fortøyningene og legge fra kai
     (aftenbladet.no (Stavanger Aftenblad) 25.10.2008)
  • overført
     
    vil Norge fortsatt ligge på været [mht. bioteknologi] eller kaste fortøyningene?
     (forskning.no 24.01.2011)
     | frigjøre seg fra sitt (faste) standpunkt