Det Norske Akademis Ordbok

fortære

fortære 
verb
BØYNINGfortærelse, fortæring
UTTALE[fårtæ´rə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra middelnedertysk vorteren, jf. for- og tære; se også fortærelse, fortærende
BETYDNING OG BRUK
1 
sette til livs
; spise
EKSEMPLER
  • fortære sin mat
  • kjøttetende planter lokker insekter til seg og fortærer dem langsomt
SITATER
  • der kom derfor bare lammesteg, hvoraf der fortæredes meget
     (Alexander L. Kielland Skipper Worse 208 1882)
  • resten av grisen fortæres vel på et eller annet julebord
     (Bjørn Bottolvs Granaten LBK 2009)
  • små dyr som uten stopp dreper og fortærer hverandre
     (Simen Hagerup Grufulle tomrom LBK 2009)
2 
tære (opp)
; oppløse
; ødelegge
; bruke opp
EKSEMPLER
  • huset ble helt fortært av ilden
  • jern fortæres av rust
SITATER
  • en skat, som ikke møl og rust fortære kan
     (Henrik Ibsen Kærlighedens komedie 52 1873)
     | etter Matt 6,20
  • jeg fortæres av brynde, av syndig attraa til hende!
     (Bernt Lie Mot Overmagt 115 1907)
  • med den største kraftanstrengelse slæpte han liket ned i kjelderen og to dage efter var det fortæret av sterke kemikalier
     (Øvre Richter Frich De knyttede næver 50 1911)
  • feberen, mumlet han, har tak i mig. Den vil fortære mig. Chininen virker ikke mere
     (Øvre Richter Frich Kondoren 154 1912)