fortune
substantiv
BØYNINGen 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[fårty:´n], [fårtu:´nə]
ETYMOLOGI
fra fransk fortune, av latin fortuna, grunnbetydning 'skjebne'
BETYDNING OG BRUK
foreldet, sjelden
SITATER
-
jeg gjør fortune| i rim med brune
-
[greven] tiltalede … Gude ved «mon dieu», hvilket naturligviis gjorde megen fortune
-
«Hjemreisen fra Sæteren» gjør fremdeles stor fortune