fortulle
verb
BØYNINGfortulling 
verbalsubstantiv
fortulling
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[fårtu´l:ə]
ETYMOLOGI
annet ledd tulle
BETYDNING OG BRUK
1
muntlig
gjøre forvirret, ør
; forvirre
| jf. fortumle
SITATER
-
deres kroger og kneb for at fortulle de uvidende
-
hu kom nok til å gå som fortulla resten av sine leveår
2
muntlig
henrive
; begeistre
SITATER
-
[barna] var som fortullet av henrykkelse
-
[Carmen] er eventyr, resiko, eggelse, uberegnelighet, alt det, ungt og gammelt guttesinn fortulles av i all evighet