Det Norske Akademis Ordbok

fortolker

fortolker 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; fortolkeren, fortolkere
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
fortolkeren
ubestemt form flertall
fortolkere
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[fårtå´lkər]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
avledet av fortolke med suffikset -er
BETYDNING OG BRUK
1 
især teologi, filologi, litteraturvitenskap
 person som fortolker, gir uttrykk for sin oppfatning av noe
 | jf. lovfortolker
EKSEMPEL
  • særegen, personlig fortolker
SITATER
  • fortolkernes kejser er funden!
     (Henrik Ibsen Peer Gynt (1874) 174)
  • hvor flere seriøse fortolkere står mot hverandre, kommer det gjerne et meningsløst ras av spontane forslag
     (Trond Berg Eriksen Reisen gjennom helvete (2000) 75)
2 
især musikk, teater
 person som fremfører eller gjengir et (kunstnerisk) verk (skapt av andre)
EKSEMPLER
  • en sterk fortolker av Mahlers musikk
  • en respektløs fortolker
SITATER
  • senere fortolkere har … gått en motsatt vei
     (Anne-Lisa Amadou Tartuffes ansikt 38 1970)
  • mye av den musikken som spilles idag, forblir en avglans av hva komponisten har ment, fordi fortolkeren ikke finner frem til skjønnheten og magien i den
     (Aftenposten 04.09.1985/4)
  • [komponisten] Boulez gir fortolkeren flere muligheter
     (Stavanger Aftenblad 11.10.2013/2/20)