Det Norske Akademis Ordbok

fortjeneste

fortjeneste 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen
genus
maskulinum (femininum)
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[fårtje:´nəstə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
jf. middelnedertysk vordēnst
BETYDNING OG BRUK
inntekt (ervervet ved arbeid)
; lønn
SITAT
  • kanske mister han nu den stakkars lille fortjenesten, han har hos Gråberg
     (Henrik Ibsen Vildanden 93 1884)
1.1 
gevinst ved handel
 | jf. avanse
EKSEMPEL
  • selge med fortjeneste
SITAT
det å ha gjort seg verdig, berettiget til
SITAT
  • jeg regner mig det til fortjeneste at bære den [grove kledning]
     (Henrik Ibsen Kejser og Galilæer 427 1873)
     | til gavn for min sjel
UTTRYKK
etter fortjeneste
etter hva man fortjener
uten noen min fortjeneste
litterært
 uten at jeg har fortjent det
  • jeg har da uden nogen min fortjeneste af Guds naade naaet, hvad der kan naaes i livet
     (Lorentz Dietrichson Svundne Tider IV 463 1917)
2.1 
(god, oppofrende) handling som berettiger til anerkjennelse eller takknemlighet
EKSEMPEL
  • det er ikke min fortjeneste at det gikk bra
SITATER
  • jeg vil ikke paastaa at jeg har mange fortjenester
     (Knut Hamsun Segelfoss By II 107 1915)
  • under paaskjønnelse af hans dygtighed og fortjeneste overdrog [rederne] ham kaptejnposten paa Alert
     (Jonas Lie Gaa paa! 267 1882)
  • rdderordnene hadde bare én grad, men da den franske æreslegion ble stiftet av keiser Napoleon i 1802, ble ordnene delt i tre klasser for å vise grader av fortjeneste
     (Erik Lundesgaard Skikk og bruk LBK 2005)
UTTRYKK
innlegge seg fortjeneste (av noe)