fortifikasjon
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; fortifikasjonen, fortifikasjoner 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
fortifikasjonen
ubestemt form flertall
fortifikasjoner
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[fårtifikaʃo:´n]
ETYMOLOGI
fra fransk fortification, av senlatin fortificatio
BETYDNING OG BRUK
1
det å befeste
SITAT
-
fra 1844 til 1860 var [Theodor Christian] Broch lærer ved den militære høyskole i fortifikasjon