Det Norske Akademis Ordbok

fortielse

fortielse 
substantiv
BØYNINGen; fortielsen, fortielser
UTTALE[fårti:´(ə)lsə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
verbalsubstantiv til fortie, avledet med suffikset -else
BETYDNING OG BRUK
det å fortie(s)
; noe som forties
SITATER
  • din fortielse af faktum er det, som forvolder tvisten
     (Henrik Ibsen Kærlighedens komedie 25 1873)
  • den væv af fortielse, som du, ligesom en ædderkop, har spundet dig ind i
     (Henrik Ibsen Vildanden 161 1884)
  • [jeg har ikke] faret med fortielser eller nogen slags underfundighed
     (Henrik Ibsen Vildanden 177 1884)
  • fra fortielse til usandhed er veien saa usigelig kort
     (Lorentz Dietrichson Svundne Tider I 122 1896)
  • Verlaines kunst blir overmaade økonomisk, ja elliptisk, fuld av fortielser
     (Lorentz Eckhoff Paul Verlaine og symbolismen 58 1923)
  • lovforbud, fortielse og moralsk fordømmelse virker mot sin hensikt
     (Hans W. Kristiansen Masker og motstand 199 2008)
  • [NNs] oppvekst var preget av selvforakt og fortielse
     (Adresseavisen 07.09.2013/2/6)