Det Norske Akademis Ordbok

fortie

fortie 
verb
Informasjon
MODERAT BOKMÅLfortiet / fortidde, fortiet / fortidd, fortielse
preteritum
fortiet / fortidde
perfektum partisipp
fortiet / fortidd
verbalsubstantiv
fortielse
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[fårti:´ə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
se for-; jf. tysk verschweigen
BETYDNING OG BRUK
unnlate å omtale
; tie stille med
; unnlate å nevne (noe som man ikke burde holde hemmelig)
EKSEMPEL
  • fortie sannheten
SITATER
  • hvad jeg har svoret på at fortie, det røber jeg nu
     (Henrik Ibsen Kejser og Galilæer 211 1873)
  • [med deg kan jeg] tale, som med ingen anden; jeg vil intet fortie for dig
     (Henrik Ibsen Samfundets støtter 128 1877)
  • han fortied kanske. Men han løj visst ikke
     (Henrik Ibsen John Gabriel Borkman 12 1896)
  • i adjektivisk perfektum partisipp
     
    stillheten [er] så tung av fortidde ting
     (Cora Sandel Mange takk doktor 97 1935)
  • for NKP var dette et sensasjonelt godt valg, så godt at resultatet praktisk talt ble fortidd av lokalavisene og enkelte Oslo-aviser
     (Martin Gunnar Knutsen Mot strømmen 227 1983)
  • [hun] beklaget at hun så lenge hadde fortiet viktige opplysninger i saken
     (Hans Olav Lahlum Menneskefluene LBK 2010)