forte
substantiv
MODERAT BOKMÅLet; fortet, forter 
genus
nøytrum
ubestemt artikkel
et
bestemt form entall
fortet
ubestemt form flertall
forter
UTTALE[få`rtə]
ETYMOLOGI
substantivering av forte (adverb)
BETYDNING OG BRUK
musikk
parti som spilles eller synges forte
SITAT
-
dynamiske overganger fra et mektig forte til det fineste pianissimo(Morgenbladet 10.02.1977/5)