Det Norske Akademis Ordbok

forta

forta 
verb
Informasjon
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[fårta:´]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
se for-
BETYDNING OG BRUK
1 
refleksivt
 
forta seg
 særlig om smerte, sinne e.l.
 gi seg
; gå over
SITATER
  • hans forbitrelse fortok sig litt
     (Knut Hamsun Segelfoss By II 135 1915)
  • først når skrækken har fortat sig eller snestormen er stilnet, kryper han igjen op og farer videre
     (Carl Schøyen Tre stammers møte 65 1919)
  • de store ensembler klang ennu litt tunge og seige, men … det vil vel efterhaanden forta sig
     (Nationen 1931/252/3/6)
  • min ergrelse hadde fortatt sig
     (Max Mauser Rittet fra Olesko 13 1935)
  • det romantiske ved en … vannpost fortar seg riktignok svært fort, og ens fantasi og ønsker begynner snart å kretse om springvann
     (Liv Balstad Nord for det øde hav 73 1955)
  • smerten i kneet fortar seg
     (Tor Ulven Avløsning 108 1993)
2 
ta for sterkt i, forløfte seg
EKSEMPEL
  • han fortar seg ikke, den karen
     | han tar det med ro
UTTRYKK
forta seg på noe
forløfte seg på noe