fortærer substantiv BØYNINGen; fortæreren, fortærere genus maskulinum ubestemt artikkel en bestemt form entall fortæreren ubestemt form flertall fortærere FULL BOKMÅLSNORM UTTALE[fårtæ:´rər] ETYMOLOGI avledet av fortære med suffikset -er BETYDNING OG BRUK litterært person som fortærer noe
