forsørgelse
substantiv
MODERAT BOKMÅLen 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[fårsø´rg(ə)lsə]
BETYDNING OG BRUK
det å forsørge(s)
| jf. fattigforsørgelse
SITAT
-
antagelig hadde hun vært dum nok til å gjøre det i den tro at de [skulle] påta seg forsørgelsen av både henne og løsungen hennes(Britt Karin Larsen Himmelbjørnens skog LBK 2010)