Det Norske Akademis Ordbok

forsøkskanin

forsøkskanin 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
sammensatt av forsøk og kanin; grunnbetydning 'kanin brukt som forsøksdyr'
BETYDNING OG BRUK
overført
 person som noe (f.eks. en behandling) prøves ut på
; prøvekanin
; prøveklut
 | jf. forsøksdyr
SITATER
  • jeg lar henne holde på, hun kan utmerket godt få øve seg på meg. Jeg kan være hennes forsøkskanin
     (Susanne Agerholm Liv laga LBK 2004)
  • i mars 1974 fungerer [Jens Bjørneboe] som forsøkskanin i bruken av et aversjonsmiddel mot alkohol
     (Tore Rem Født til frihet 478 2010)