Det Norske Akademis Ordbok

forsure

forsure 
verb
Informasjon
MODERAT BOKMÅLforsuret, forsuret, forsuring
preteritum
forsuret
perfektum partisipp
forsuret
verbalsubstantiv
forsuring
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[fårsu:´rə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra middelnedertysk vorsūren; jf. for- og sur; se også forsuring
BETYDNING OG BRUK
1 
især om nedbør, utslipp e.l.
 gjøre (luft, jord, vann) sur
 | jf. forurense
SITATER
  • landjorden forsøples, ferskvannsforekomstene forsures
     (Farmand 1972/20/29/1)
  • de fleste gjødseltypene som finnes på markedet i dag, virker forsurende på jorda
     (Naturgressboka 53 2002)
  • regn og lite kalkstein hadde forsuret jorda
     (Karsten Alnæs Historien om Europa 2 365 2004)
2 
overført
 gjøre utrivelig
; forbitre
EKSEMPEL
  • forsure tilværelsen for noen
SITATER
  • pengekrangel som forsurer så mange ekteskap, slapp vi
     (Ebba Haslund Med vingehest i manesjen 38 1989)
  • skulle han ha forført venninnen hans for å ydmyke ham, ødelegge forholdet og forsure livet for ham?
     (Knut Faldbakken Alt hva hjertet begjærer 328 1999)
  • noen riktig usmakelige hyldningstaler gjorde sitt til å forsure stemningen ytterligere
     (Stig Sæterbakken Sauermugg 19 1999)
  • ulven har endret og forsuret livet på Finnskogen
     (Frank Rossavik Ulv? Ulv! 89 2021)