forstrekke
verb
MODERAT BOKMÅLforstrakk, forstrukket, forstrekning 
preteritum
forstrakk
perfektum partisipp
forstrukket
verbalsubstantiv
forstrekning
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[fårstre´k:ə]
ETYMOLOGI
BETYDNING OG BRUK
1
strekke, anstrenge (kroppsdel, særlig sener) for mye (så
de(n) skades)
EKSEMPLER
-
forstrekke en muskel
-
forstrekke armen
1.1
sjøfart
strekke (seil) galt ut, så det (varig) kommer ut av fasong
EKSEMPEL
-
forstrekke et seil
2
refleksivt
forstrekke seg
ta på seg for mye
; forløfte seg
SITATER
-
de forsøker virkelig – og forstrækker sig!
-
at Hitler led et så forsmedelig nederlag ved Stalingrad, skyldtes at han forstrakk seg i forsøket på å nå nettopp Baku(Jon Michelet Aftensang i Alma Ata LBK 2003)