forstillelse
substantiv
BETYDNING OG BRUK
det å forstille(s)
; handling, oppførsel som man forstiller seg med
SITATER
-
tale åbent, uden smiger og uden forstillelse
-
en ulykkelig forbryter som sprer ulykke og forbrytelse, – feighet, forstillelse, løgn, lidelse, hat og vold
-
en familie hvor de godtok forstillelsen
-
han var fullstendig uten forstillelser
-
hun hadde vært en utilnærmelig, flink tenåring, i en smertefull forstillelse som varte i årevis
-
manipulasjon og psykotiske elementer av forstillelse gir seg utslag i voldsbruk og fysisk mishandling(Dagsavisen 30.08.2013/25)