Det Norske Akademis Ordbok

forstillelse

forstillelse 
substantiv
BØYNINGen; forstillelsen, forstillelser
UTTALE[fårsti´l:(ə)lsə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
verbalsubstantiv til forstille; avledet med suffikset -else
BETYDNING OG BRUK
det å forstille(s)
; handling, oppførsel som man forstiller seg med
SITATER
  • tale åbent, uden smiger og uden forstillelse
     (Henrik Ibsen Fru Inger til Østråt 89 1874)
  • en ulykkelig forbryter som sprer ulykke og forbrytelse, – feighet, forstillelse, løgn, lidelse, hat og vold
     (Lorentz Eckhoff Adelsmannen 63 1938)
  • en familie hvor de godtok forstillelsen
     (Johan Borgen Lillelord 189 1955)
  • han var fullstendig uten forstillelser
     (Richard Herrmann Victoria 161 1987)
  • hun hadde vært en utilnærmelig, flink tenåring, i en smertefull forstillelse som varte i årevis
     (Liv Køltzow Verden forsvinner 31 1997)
  • manipulasjon og psykotiske elementer av forstillelse gir seg utslag i voldsbruk og fysisk mishandling
     (Dagsavisen 30.08.2013/25)