Det Norske Akademis Ordbok

forstikke

forstikke 
verb
Informasjon
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[fårsti´k:ə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
etter middelnedertysk vorsteken; jf. for-
BETYDNING OG BRUK
1 
foreldet
 stikke vekk
; gjemme
SITATER
  • bag et oreholt forstukken [bukken] i skaresneen grov efter lav
     (Henrik Ibsen Peer Gynt (1874) 6)
  • hodet nedfalt med haken forstukket i grålig stivetøy
     (Johan Borgen Lillelord 42 1955)
2 
refleksivt
 
forstikke seg
 gjemme seg vekk
; bli borte
EKSEMPEL
  • brevet må ha forstukket seg mellom de andre papirene
SITATER
  • [de] vilde gaa iland og forstikke sig
     (Vilhelm Krag Isaac Seehuusen 65 1900)
  • De kjender sikkerlig et eller andet rom, hvor jeg kan forstikke mig
     (Lys og Skygge 1908/nr. 1/20 Kristian F. Biller)
     | fra fortellingen «Et Mennesketyveri»
  • guderne forstak sig i personer
     (Jørgen Moe Samlede Skrifter II 58)
  • det er så mange som har forstukket sig ombord på denne reisen
     (Max Mauser En hai følger båten 94 1939)