forstemmelse
substantiv
BØYNINGen; forstemmelsen, forstemmelser 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
forstemmelsen
ubestemt form flertall
forstemmelser
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[fårste´m:(ə)lsə]
BETYDNING OG BRUK
litterært
SITATER
-
al forstemmelse viker ifra ham
-
[vente på] at dysterhet og forstemmelse skulle erstattes av pepp og frekk energi(Janne S. Drangsholt Winter i verdens rikeste land 99 2016)