Det Norske Akademis Ordbok

forstemning

forstemning 
substantiv
Informasjon
BØYNINGen; forstemningen, forstemninger
genus
maskulinum (femininum)
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
forstemningen
ubestemt form flertall
forstemninger
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[fårste´mniŋ]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
verbalsubstantiv til forstemme, avledet med suffikset -ning
BETYDNING OG BRUK
1 
musikk, sjelden
 det å forstemme(s)
2 
nå sjelden
 det å bli forstemt
2.1 
forstemt sinnstilstand
; misstemning
; forstemthet
SITATER
  • det har sat mig i den største forstemning
     (Nini Roll Anker Huset i Søgaten 116 1923)
  • det var ham aldeles umuligt at begripe, hvorfra moderen hentede sin forstemning
     (Bjørnstjerne Bjørnson Det flager i byen og paa havnen 409 1884)
2.2 
hurtig, plutselig svingning fra glad til nedtrykt sinnsstemning
EKSEMPEL
  • lide av forstemninger