Det Norske Akademis Ordbok

forspillelse

forspillelse 
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; forspillelsen, forspillelser
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
forspillelsen
ubestemt form flertall
forspillelser
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[fårspi´l:(ə)lsə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
verbalsubstantiv til forspille, avledet med suffikset -else
BETYDNING OG BRUK
litterært
 det å forspille(s)
SITAT
  • for å forhindre forspillelse av bevis gikk vi til anholdelse av mannen
     (Gunnar Staalesen Bitre blomster 103 1991)