Det Norske Akademis Ordbok

forsnakkelse

forsnakkelse 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; forsnakkelsen, forsnakkelser
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
forsnakkelsen
ubestemt form flertall
forsnakkelser
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[fårsna´k:(ə)lsə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
verbalsubstantiv til forsnakke, avledet med suffikset -else
BETYDNING OG BRUK
det å forsnakke seg
; feilsnakking
; avsløring
EKSEMPLER
  • det var bare en forsnakkelse
  • unnskyld forsnakkelsen!
  • en stygg, pinlig, ren forsnakkelse
SITATER
  • han gav urigtig svar i forsnakkelse
     (Nils Kjær Samlede Skrifter I 169)
  • jeg tenker på mine egne ufrivillige forsnakkelser
     (Jostein Gaarder Sofies verden LBK 1991)
  • som om jeg var troende til å velte hele prosjektet med en forsnakkelse
     (Gunstein Bakke Kontoret LBK 2000)
  • da han ved en forsnakkelse kom til å nevne at han bare skulle reise innom klosteret i Eisleben, … skjønte borgherren at det måtte ligge noe under
     (Thure Erik Lund Uranophilia LBK 2005)
  • dess færre som visste om hva besøket dreide seg om, dess mindre var risikoen for forsnakkelser
     (Arnfinn Haga Skyggen LBK 2009)
UTTRYKK
freudiansk forsnakkelse
se freudiansk