forsmå
verb
MODERAT BOKMÅLforsmår, forsmådde, forsmådd 
presens
forsmår
preteritum
forsmådde
perfektum partisipp
forsmådd
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[fårsmå:´]
ETYMOLOGI
BETYDNING OG BRUK
1
ofte med nektelse
slå vrak på, avvise (særlig tilbud, gave e.l.)
; holde seg for god til å ta imot
EKSEMPLER
-
forsmå noens hjelp
-
du forsmår vel ikke en liten gave?
SITATER
-
alle, der ei hans vink forsmaae, kalder den bolde herre sammen
-
han har tænkt engang at gjøre hende en liden glæde igjen, som hun ikke må forsmå
-
jeg forsmår en, som ikke elsker mig
-
om hun ikke vilde forsmaa en liden present
-
kaptejnen forsmaade ingensomhelst anledning til at vise frem sin [datter]
-
«værsgod, forsmaar dere en kake,» bød hun mig ret som det var| dere holder dere vel ikke for gode til å ta en kake
-
jeg under dig at bli rik. Forsmaa ikke!
-
de forsmaadde hendes sødme
-
Isrid lot sig heller ikke forsmaa
-
ho setter fram seterkost, og ber ham om å ikke forsmå
-
jf.han prøver å få til en oversettelse [av diktet], gå, forsmå din troskap … forsmå? Kanskje heller forkast eller forsverg, han har ikke engang en ordbok, men han må få det til å rime
2
i adjektivisk perfektum partisipp
forsmådd
som man har slått hånden av
; vraket
EKSEMPEL
-
en forsmådd frier
SITATER
-
han følte sig som avsat, forsmaadd
-
han sat her nu vist tilbake og forsmådd og i den dypeste selvforagt
-
en forsmådd frier som var på natteløperi hos jentene en lørdagskveld
-
hun følte at hun hadde blottet seg for Welhaven, og sto igjen forsmådd(Anne-Lise Seip Demringstid 165 2007)