forsluke
verb
MODERAT BOKMÅLforslukte, forslukt 
preteritum
forslukte
perfektum partisipp
forslukt
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[fårslu:´kə]
ETYMOLOGI
BETYDNING OG BRUK
refleksivt
forsluke seg
især om dyr
ete maten fort og grådig (og i for store biter)
; sluke maten så man tar skade av det
EKSEMPEL
-
dyret har forslukt seg
SITAT
-
overførtde kan stikke hodene sammen og forsluke seg på det skrevne ord