forskjønnelse
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; forskjønnelsen, forskjønnelser 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
forskjønnelsen
ubestemt form flertall
forskjønnelser
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[fårʃø´n:(ə)lsə]
ETYMOLOGI
verbalsubstantiv til forskjønne, avledet med suffikset -else
BETYDNING OG BRUK
1
det å forskjønne(s)
SITATER
-
hun gjør … ikke noget til sin forskjønnelse
-
det [skal] brukes 48 millioner kroner til forskjønnelse av byrom i 2003(bt.no (Bergens Tidende) 23.09.2003)
2
anlegg som tjener til å forskjønne
SITATER
-
betydelige forskjønnelser rundt kirken(Romerikes Blad 1969/184/2/5)
-
med patriotisk stolthet noterte han seg de nye forskjønnelser av byen