Det Norske Akademis Ordbok

forskåne

forskåne 
verb
Informasjon
MODERAT BOKMÅLforskånet, forskånet, forskånelse
preteritum
forskånet
perfektum partisipp
forskånet
verbalsubstantiv
forskånelse
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[fårskå:´nə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
etter middelnedertysk verschōnen; se for-
BETYDNING OG BRUK
skåne
; spare
; la slippe
EKSEMPEL
  • forskåne noen for noe
SITATER
  • i de sidste øjeblikke, jeg tilbringer i mit fordums hjem, ønsker jeg at forskånes for uvedkommende
     (Henrik Ibsen Vildanden 220 1884)
     | være fri for
  • den gamle mann … hadde æreslegionens storkors, og dette forskåner bæreren for forhør for øvrigheten
     (A-magasinet 06.04.1929/2)
  • vi har vært forskånet for de omstreifende bandene her oppe
     (Atle Næss Kraften som beveger LBK 1990)
  • byen ble … til en viss grad forskånet for de sosiale uroligheter
     (Elsbeth Wessel Wien 78 1999)
  • han har forskånet deg fra en del som nå gjør at du undrer deg
     (Tormod Haugen Farlig ferd LBK 1988)
  • det er tydelig at dere er forskånet fra å innse virkeligheten!
     (Adelheid Seyfarth Misjonærene LBK 2008)
  • innsyn i noe jeg helst ville vært forskånet for å vite noe om
     (Gunnar Staalesen De døde har det godt LBK 1996)