forsinke
verb
MODERAT BOKMÅLforsinket, forsinket, forsinkelse 
preteritum
forsinket
perfektum partisipp
forsinket
verbalsubstantiv
forsinkelse
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[fårsi´ŋkə]
ETYMOLOGI
avledet med prefikset for- av sinke; i denne betydningen jf. svensk försena
sig; tysk verspäten; se også forsinkelse og forsinket
BETYDNING OG BRUK
1
oppholde noe(n) så vedkommende (objekt, forhold) kommer,
inntreffer, blir ferdig (for) sent
EKSEMPLER
-
hun ble forsinket på veien
-
uhellet forsinket toget en time
-
arbeidsstansen forsinket trykkingen av boken
-
arbeidet er blitt forsinket med to måneder
SITAT
-
[de] vurderte om de skulle få tak i Leveraas for å forsinke ham til valgkomitemøtet
2
refleksivt
forsinke seg
sjelden
bli oppholdt, være opptatt så lenge at man ikke kan komme
til avtalt tid
SITAT
-
vi har forsinket os!