forsikrer
substantiv
BØYNINGen; forsikreren, forsikrere 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
forsikreren
ubestemt form flertall
forsikrere
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[fårsi´krər]
BETYDNING OG BRUK
den part i et forsikringsforhold som skal betale forsikringssum
eller erstatning når forsikringstilfellet inntreffer
EKSEMPEL
-
overføre livsforsikringer fra en forsikrer til en annen