Det Norske Akademis Ordbok

forseil

forseil 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLet
genus
nøytrum
ubestemt artikkel
et
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[få`rsæil]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
sammensatt av for- og seil
BETYDNING OG BRUK
1 
på seilskip
; stagseil foran masten på énmastet skip
SITAT
  • [jeg så] at forseilet, som tidligere hadde stått som en spent måkevinge, nå hadde seget ned og hang som en pose fra baugen
     (Chris Tvedt Dødens sirkel LBK 2010)
2 
seil som står foran skipets dreiningsakse
 | jf. akterseil