Det Norske Akademis Ordbok

forseil

forseil 
substantiv
MODERAT BOKMÅLet
genus
nøytrum
ubestemt artikkel
et
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[få`rsæil]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
sammensatt av for- og seil
BETYDNING OG BRUK
på seilskip
; stagseil foran masten på énmastet skip
SITAT
  • [jeg så] at forseilet, som tidligere hadde stått som en spent måkevinge, nå hadde seget ned og hang som en pose fra baugen
     (Chris Tvedt Dødens sirkel LBK 2010)
seil som står foran skipets dreiningsakse
 | jf. akterseil