Det Norske Akademis Ordbok

forsamle

forsamle 
verb
Informasjon
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[fårsa´mlə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra middelnedertysk vorsamelen; jf. for-
BETYDNING OG BRUK
1 
samle (personer) til møte, samvær
SITATER
  • i København er rådet nu forsamlet
     (Henrik Ibsen Fru Inger til Østråt 34 1874)
  • i adjektivisk perfektum partisipp
     
    imorgen skal jeg tale til hele den forsamlede skare
     (Henrik Ibsen Gengangere 54 1881)
  • [allmennånden] er det, som forsamler os idag
     (Bjørnstjerne Bjørnson Samlede Digte II 48)
  • ved lunchen er mange forsamlet
     (Liv Ullmann Forandringen 23 1976)
  • praktisk talt alle etterkommere var forsamlet på bryggen når tiden for ankomst nærmet seg
     (Odd Selmer Og verden var som ny LBK 1992)
2 
refleksivt
 
forsamle seg
 komme sammen til møte
 | jf. forsamling
SITAT
  • på et tidspunkt var det som om en hel folkemengde hadde forsamlet seg under våre vinduer
     (Bergljot Hobæk Haff Sigbrits bålferd LBK 1999)