Det Norske Akademis Ordbok

forråtnelse

forråtnelse 
substantiv
MODERAT BOKMÅLen
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[fårå´tn(ə)lsə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
verbalsubstantiv til forråtne, avledet med suffikset -else
BETYDNING OG BRUK
det å råtne (opp)
; kjemisk nedbrytning av død dyre- og planteorganisme
 | jf. dekomposisjon
EKSEMPEL
  • gå i forråtnelse
     | begynne å råtne
SITATER
  • [i munnen hans] hadde matrester overvintret i de brannherjete kratrene og var gått i forråtnelse
     (Max Mauser En hai følger båten 56 1939)
  • guggemeier i forråtnelse
     (Tom Lotherington Den tredje tjeneren 122 1985)
     | om maneter
  • dødsstivheten var gått over i en myk, rennende positur, forråtnelsen
     (Lars Saabye Christensen Blodets bånd LBK 1985)
  • en jungel i soloppgangen, dampende av forråtnelse og ferske planter
     (Terje Stigen Vindstille underveis 84 1956)
  • overført
     
    hine mænd med forrådnelsens gift i alle årer
     (Henrik Ibsen Kejser og Galilæer 368 1873)