Det Norske Akademis Ordbok

forringe

forringe 
verb
Informasjon
MODERAT BOKMÅLforringet, forringet, forringelse
preteritum
forringet
perfektum partisipp
forringet
verbalsubstantiv
forringelse
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[fåri´ŋ:ə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra middelnedertysk vorringen 'gjøre dårligere', til ringe; se også forringelse
BETYDNING OG BRUK
gjøre mindre, ringere
EKSEMPEL
  • verdien på en bil blir raskt forringet
SITATER
  • det er guderne, hvis hæder I vil forringe
     (Henrik Ibsen Kejser og Galilæer 265 1873)
  • Guds bo på jord har du forringet
     (Henrik Ibsen Brand (1885) 72)
  • det å søke særpreg er å forringe sig selv
     (Lorentz Eckhoff Førerne i vår tids franske litteratur 116 1928)
  • vel trakk stykket, men provinspressen overhøvlet dem så skarpt, at det i høi grad forringet resultatet
     (Rudolf Muus Dikterliv i gamle Kristiania 29 1932)
  • lyrikeren Napoleon [i skuespillet «De vakreste øyne -»] som riktignok forkommes, men aldri forringes, spilles av Hans Jacob Nilsen
     (Paul Gjesdahl Premièrer og portretter 14)
  • min bakrus den morgenen var ikke av det forringende slaget
     (Johan Borgen Nye noveller 217 1965)
  • kunst kan ikke formidles uten å forringes
     (Vigdis Hjorth Hva er det med mor 41 2000)
  • dårlig økonomi gjennom en årrekke har skåret bibliotekbevilgningene inn til beinet. Blir de lavere nå, kan kvaliteten bli varig forringet
     (Prosa 2006/nr. 1 LBK)