Det Norske Akademis Ordbok

forråder

forråder 
substantiv
Informasjon
BØYNINGen; forråderen, forrådere
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
forråderen
ubestemt form flertall
forrådere
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[fårå:´dər]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
avledet av forråde med suffikset -er
BETYDNING OG BRUK
litterært, sjelden
 person eller gjenstand som røper, forråder
EKSEMPEL
  • en forråder av hemmeligheter