Det Norske Akademis Ordbok

forpost

forpost 
substantiv
MODERAT BOKMÅLen
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[få`r:-]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
første ledd for-; annet ledd post
BETYDNING OG BRUK
1 
militærvesen, sjømilitærvesen, foreldet
 fremskutt vaktstilling
EKSEMPEL
  • være på forpost
SITAT
  • vi må ta’ nye befalingsmænd på alle forposterne
     (Henrik Ibsen En folkefiende 95 1882)
1.1 
foreldet
 fremskutt vaktavdeling
SITATER
  • forposterne er alt i fuld kamp
     (Henrik Ibsen Kejser og Galilæer 489 1873)
  • han kom våbenløs jagende tilhest over sletten og meldte sig ved forposterne
     (Henrik Ibsen Kejser og Galilæer 442 1873)
  • regjeringen har ingen forposter, men det har oprørerne
     (Per Imerslund Hestene står salet 179 1936)
2 
overført
 fremskutt stilling, posisjon (mot noe man tenker seg som uvennlig, fiendtlig eller skadelig)
SITATER
  • jeg [så] kun den udholdende isranunkel, … blomsterverdenens yderste forpost mod den evige snees regioner
     (Nicolai Ramm Østgaard Fra Skov og Fjeld 110 1858)
  • ytringsfriheten [er] blitt en hovedsak for [Bjørneboe], en «forpost» som må holdes
     (Tore Rem Født til frihet 250 2010)
  • Familie- og administrasjonsdepartementet … var den lille forposten kvinnene hadde i DNAs regjeringer
     (Hans Olav Lahlum Noen av oss har snakket sammen LBK 2010)