forpleier
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; forpleieren, forpleiere 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
forpleieren
ubestemt form flertall
forpleiere
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[fårplæi´ər]
BETYDNING OG BRUK
person som har noen i forpleining
SITAT
-
[en sinnssyk person] forsvant fra sin forpleier i nærheten av byen(Arbeiderbladet 1926/318/7/3)