fornøden
adjektiv
UTTALE[fårnø:´d(ə)n]
ETYMOLOGI
dansk form fornøden, fra middelnedertysk van nōden, eller tysk vonnöten 'nødvendig', opprinnelig adverb, grunnbetydning 'av nød'
BETYDNING OG BRUK
1
litterært
som trengs
; nødvendig
EKSEMPEL
-
hun fant det fornødent å holde sitt oppdrag hemmelig
SITATER
-
men eet er fornødent(Luk 10,42 eldre oversettelse; 2011: nødvendig)
-
med de fornødne penge vilde han forstrække mig
-
det er fornø’n, vi snart kommer på sæteren
-
de skatter og afgifter, der var fornødne til kongernes hofhold
-
hun [ble] bestjaalet for alt, hvad hun eiet, jeg maatte skaffe hende en smule fornødent undertøi
-
han må få fullmakter til å heve de fornødne penger og ordne sig med røverpakket
-
kjøpe sitt fornødne øl
UTTRYKK
ha noe fornøden(t)
litterært, nå sjelden
være nødt til
; behøve
; trenge
-
«Du får holde dig fast,» sa’n. Blessommen så gjorde, og han havde det fornødent
-
De havde ikke havt fornøden at flytte fra mig
gjøres fornødent
litterært, nå sjelden
bli nødvendig
-
det gøres fornødent
-
de skulde ikke være skilt fra hinanden en dag længer end det gjordes fornødent
2
litterært, substantivert, i bestemt form entall
noe som er nødvendig (å ha, å utføre)
SITATER
-
erhverve det fornødne til livsophold
-
besørge det fornødne
-
alle skal tænke paa det ene. Paa det ene fornødne!
-
foreldreløse barn [plyndret] og myrdet for å skaffe seg det fornødne
UTTRYKK
gjøre sitt fornødne
eufemistisk
ha avføring og/eller late vannet
-
et hull i jorden som man kunne gjøre sitt fornødne i
-
ei bøtte til å gjøre sitt fornødne i(Jon Michelet Aftensang i Alma Ata LBK 2003)