Det Norske Akademis Ordbok

fornøden

fornøden 
adjektiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLfornødent, fornødne
nøytrum
fornødent
flertall
fornødne
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[fårnø:´d(ə)n]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
dansk form fornøden, fra middelnedertysk van nōden, eller tysk vonnöten 'nødvendig', opprinnelig adverb, grunnbetydning 'av nød'
BETYDNING OG BRUK
litterært
 som trengs
; nødvendig
EKSEMPEL
  • hun fant det fornødent å holde sitt oppdrag hemmelig
SITATER
UTTRYKK
ha noe fornøden(t)
litterært, nå sjelden
 være nødt til
; behøve
; trenge
  • «Du får holde dig fast,» sa’n. Blessommen så gjorde, og han havde det fornødent
  • De havde ikke havt fornøden at flytte fra mig
     (Knut Hamsun Rosa 92 1908)
gjøres fornødent
litterært, nå sjelden
 bli nødvendig
  • det gøres fornødent
     (Henrik Ibsen Samfundets støtter 141 1877)
  • de skulde ikke være skilt fra hinanden en dag længer end det gjordes fornødent
     (Sigrid Undset Kransen 180 1920)
litterært, substantivert, i bestemt form entall
 noe som er nødvendig (å ha, å utføre)
SITATER
  • erhverve det fornødne til livsophold
     (Henrik Ibsen Catilina 5 1875)
  • besørge det fornødne
     (Henrik Ibsen Efterladte Skrifter I 290)
  • alle skal tænke paa det ene. Paa det ene fornødne!
     (Gunnar Heiberg Samlede dramatiske verker II 301)
  • foreldreløse barn [plyndret] og myrdet for å skaffe seg det fornødne
     (Karsten Alnæs Sabina LBK 1994)
UTTRYKK
gjøre sitt fornødne
eufemistisk
 ha avføring og/eller late vannet
  • et hull i jorden som man kunne gjøre sitt fornødne i
     (Axel Jensen Ikaros 109 1957)
  • ei bøtte til å gjøre sitt fornødne i
     (Jon Michelet Aftensang i Alma Ata LBK 2003)