fornorskning
substantiv
BØYNINGen; fornorskningen, fornorskninger 
genus
maskulinum (femininum)
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
fornorskningen
ubestemt form flertall
fornorskninger
FULL BOKMÅLSNORM
VARIANTfornorsking
BETYDNING OG BRUK
1
det å gjøre norsk eller norskere
EKSEMPEL
-
fornorskning av engelske lånord
1.1
det at språk eller språkform gjøres norsk eller norskere
ved å fjerne danske (og nedertyske) ord og språktrekk
SITATER
-
fornorskningen av dikt til lesebøkene
-
lagene var planlagt ordnet i kretser (stundom kalt «krins», ledet av en «herse» – samme tittel som Stortinget hjemme i Norge holdt på å sette på fylkesmannen under den store fornorskningen av vårt forvaltningsspråk), og kretsene igjen i fylkesorgani sasjoner
-
[Nansen] lot Moes tanker om fornorsking og konstruksjon av ett fellesspråk være rettesnor for egen skrivning(Carl Emil Vogt Fridtjof Nansen LBK 2011)
2
prosess der urfolk og nasjonale minoriteters språk og
kultur motarbeides og erstattes av den norske majoritetens språk og
kultur
SITATER
-
særlig i kyststrøkene var fornorskingen beinhard – mens samer i Kautokeino i stor grad unngikk å ende opp med norske etternavn(Ella Marie Hætta Isaksen og Randi Helene Svendsen Derfor må du vite at jeg er same 42 2021)
-
fornorskingen fikk også store konsekvenser for klesdrakt og annet håndverk(Sannhet og forsoning. Grunnlag for et oppgjør med fornorskingspolitikk og urett mot samer, kvener/norskfinner og skogfinner 522 2023)